Gjesteblogg: Å sitte i skjul ved Hornborgasjön – Elisabeth Landberger

Årets høydepunkt

Det finnes et vårtegn som jeg spesielt venter på - tranenes ankomst til Hornborgasjön. Allerede i begynnelsen av mars pleier de første å ankomme. Men ikke før i april når antallet fugler sin kulminasjon. Det kan være over 25 000 individer der samtidig!

Traner har alltid spilt en sentral rolle i mitt liv. Allerede som barn ble jeg introdusert for de store fuglene. Som så mye annet naturrelatert var den min morfar som stod for den introduksjonen. Jeg husker tydelig våre spaserturer ned til myra på sommerkveldene. Vi smøg oss forsiktig den siste biten slik at vi ikke forstyrret tranene. Der stod de - stolte og staselige, midt ute på myra og trompeterte i solens siste stråler. Det var fullstendig magisk. Disse tranevandringene kom til å bli en tradisjon, og også et bevis for meg at livet går sin vante gang. Jeg fyltes alltid av total lykke der og da, sammen med min morfar og tranene. Selv i dag har de en svært spesiell plass i mitt hjerte.

ISO 400, f/6,6, 1/1250, 490mm

Men det var ikke før 2013 - tjueto år etter at mine og morfars turer hadde opphørt - at jeg slo til og bestemte meg for å reise til Hornborgasjön for å se et litt større antall traner. Jeg booket fugleskjul og satte i gang. Nå for tiden er tiden i fugleskjul mitt absolutte høydepunkt på året. Det er som et stoff! Det finnes ingenting som jeg ser fram til så mye som disse 16 timer i boksen.

Jeg tenker å dele med meg av mine erfaringer gjennom årene og fortelle litt kort om hvordan det går til. For hvem vet? Kanskje det er du som kryper ut av skjulet når jeg kommer dit neste år.

ISO 1250, f/2,8, 1/800, 170mm

Bestill fugleskjul i tide

En ting er sikker - ingenting er likt det andre. Du vet aldri hvordan fuglene kommer til å te seg. Du kan heller ikke vite hvordan været kommer til å bli, i hvert fall ikke om du har bestilt lang tid i forveien, som ofte er en forutsetning om man vil få en plass til en spesifikk dato.

Ved hjelp av statistikken på transtat.lansstyrelsen.se kan du gjøre en bedømmelse av hvilken dato som kan tenkes å passe best for ditt besøk. De aller fleste reiser til Hornborgasjön uten å booke fugleskjul, og du kan ta veldig fine bilder bare ved å stå ved stakitten som avgrenser området. Å stå i nærheten av kirken er et bra tips. Men skal du bestille fugleskjul kan det være bra å vite at bookingen åpner den 1. oktober hvert år. Tidligere fantes det syv skjul, men de seneste årene har de bare hatt fem. De skjulene som står plassert på kantene er de mest populære og blir alltid fullbooket først. Disse skjulene er nummer 1, 4 og 5.

Forberedelser kvelden før

Kvelden før selve sittingen samles alle fugleskjulsitterne for et kort informasjonsmøte. Da får du også mulighet til å reise ut til skjulet. Visse velger å bli igjen og sove over i skjulet, mens andre passer bare på å la det bli igjen litt oppakning der. Jeg pleier å gjøre det andre slik at jeg slipper å ha så mye å bære på morgenen etter. Velger du å ikke bli og sove i skjulet, men heller vil sove et annet sted, må du være tilbake til skjulet senest 04:30 påfølgende morgen. Det er omtrent en time før de første fuglene pleier å fly inn. Den timen kan du behøve slik at du rekker å komme deg på plass i det trange rommet med alle sakene du har med deg.

Alle fugleskjulsitterne får også et spann med korn å strø rundt skjulet. En gang i tiden kom tranene til Hornborgasjön for potetene som ble dyrket for de mange brennevinsbrenneriene i området. I dag får de korn. Store skurtreskere strør ut korn over hele omtådet, men de kommer ikke til overalt. Området mellom skjulet og vannet er for smalt for de store maskinene, så der kan det være klokt å strø ut litt ekstra. Du kan lett gjemme store porsjoner korn bak gresstuer og får da en sjanse til å påvirke hvor du vil at fuglene skal stille seg. Men det er ikke et hundre prosent vanntett tips. Det finnes jo andre fugler på plass også. Svaner, ender og gjess liker også korn, men det er verdt å gjøre et forsøk. Ikke et eneste korn pleier å være igjen ved slutten av dagen. De er grundige i matveien.

Tips til utstyr

Så, hva behøver du da å ha med deg? Jeg anbefaler å ha to kamerahus. Det er lurt av flere grunner, men fremfor alt om noe skulle gå galt. Ofte kommer tranene nærme, men ikke alle ganger. Derfor er det bra om du har noe langt med deg, gjerne et objektiv opp til 600mm eller lengre. En telezoom er utmerket slik at du kan variere brennvidden når de kommer nærmere. Et stativ er å foretrekke ettersom det ellers blir mange timer håndholdt. Du behøver også en lommelykt eller lampe, varme klær og mat og drikke for hele dagen. Og husk minnekort og batterier. De fleste skjulene er for tiden lave - 140 cm i høyde - så du kan ikke stå i de. Jeg pleier å bruke en bruskasse å sitte på. Da blir sittehøyden utmerket.

Når du har kommet vel på plass er det bare å vente på fuglene. Innflyvningen på morgenen kan være riktig fin, med mengder av fugler i motlys mot en iblant fargesprakende himmel. Fuglene kommer fra sjøen der de har overnattet, så gluggene i retning øst er derfor å foretrekke om du vil fotografere når fuglene kommer mot deg.

ISO 1000, f/5,6, 1/640, 300mm

Personlig pleier jeg ikke legge så mye innsats på innflyvningen. Jeg er mer glad i når fuglene er nærme.

I år satt jeg i skjul 5. Det var ganske grått vær på morgenen. Men ulike vær fungerer jo for ulike ting. Akkurat gråvær er perfekt for å jobbe med lange lukkertider på ulike måter:

ISO 2500, f/10, 1/30, 300mm

ISO 64, f/9, 0,8 sek, 600mm

Noen timer senere lettet skyene og det ble riktig fint lys.

ISO 200, f/6,3, 1/800, 600mm

Eksperimentere med multieksponering

Du blir kanskje iblant, som jeg, helt oppslukt i ditt arbeid når du fotograferer. Jeg pleier i forkant minne meg selv på å jobbe på ulike måter - benytte meg av både lange og korte lukkertider, ta nærbilder og miljøbilder, og også være nøye med å holde oversikt over hva som skjer i den motsatte fotoretningen. Skjulene har glugger i alle retninger og lysretningen blir således ulike fra glugge til glugge.

En av mine spesialiteter, og også min favoritteknikk når det gjelder tranene, er å jobbe med multieksponeringer i kameraet. Det innebærer at du legger sammen to eller flere bilder til ett og samme bilde ved selve fotograferingsøyeblikket. Det er en teknikk jeg jobber klart mest med når jeg besøker tranene.

Funksjonen multieksponerting fins i mange kamera, men ikke alle. Det fungerer også på litt ulike måter alt etter hvilken kameramodell du har. I visse modeller kan du se det første bildet du har tatt som et svakt lag i bakgrunnen før du tar de andre bildene. Det kan være til hjelp ved selve komposisjonen. Jeg har flere kamera som fungerer på denne måten og ett som ikke gjør det. Jeg bruker faktisk helst min Nikon D850 til akkurat denne teknikken, og i den kan jeg ikke se bildet som jeg har tatt, slik at jeg må ta det litt på følelse og huske det første bildets utsnitt. Den arbeidsmetoden fungerer best for meg.

Multieksponering – ISO 160, f/6,3, 1/2000, 600mm

Jeg jobber alltid med bare to bilder, ikke flere. Et tips er å ha en tydelig idé om hvordan du vil ha sluttresultatet. Å bare skyte på måfå blir ofte ikke så kjempebra. I etterbehandlingen pleier jeg å legge på en gråblå tone. Da får bildet kun den tonen og følelsen som jeg vil formidle. Jeg bruker da et filter fra enten Analog Efex Pro eller Exposure.

Multieksponering – ISO 650, f/6,3, 1/500

Hva kan du forvente deg å få oppleve da, i løpet av dine 16 timer? Initielt kommer trolig tranene å være et stykke fra skjulet, men med litt flaks kommer de nærmere etterhvert. Hvor nærme? Du kan få de på klappeavstand! De kommer i løpet av dagen til å benytte mesteparten av tiden på å spise. Pussing av fjærdrakten er også noe de legger en del tid i, og de kommer til å by på dans:

ISO 800, f/6,3, 1/100, 600mm

ISO 400, f/6,3, 1/3200, 410mm

Har du flaks får du bra værforhold. Akkurat når det gjelder tranefotografering ved Hornborgasjön liker jeg det når det er ganske vindfullt og tåkete, det blir fint med fjærene. Mitt ønskevær er snøfall.

ISO 400, f/6,3, 1/500, 600mm

Velger du å tilbringe all din tid i skjulet med å fotografere kan det hende at du kjenner deg en smule mør sent på ettermiddagen. Jeg anbefaler å spare litt på kruttet til utflyvningen - altså når tranene vender tilbake til sjøen for natten. Det kan være rett så mektig og iblant er det svært fint lys.

ISO 800, f/6,3, 1/640, 490mm

Multieksponering – ISO 50, f/20, 1/25, 600mm

ISO 1250, f/6,3, 1/400, 500mm

Nyt ditt opphold

Det blir mange timer i boksen. Pass på å nyt det. Mot slutten av den siste timen, i sammenheng med at tranene skal forlate plassen, pleier jeg faktisk å legge fra meg fotoutstyret og bare være der. Vinden pleier å ha løyet, og fra å ha vært et mylder av traner og iblant et reelt uvesen, blir det aldeles stille.

Når den siste tranen forlater bakkene sitter jeg ensom igjen i skjulet, minnekortene er fulle med nye bilder og jeg er full av nye minner. Skjønt jeg er nok ikke helt ensom. For tradisjonen tro er min morfar med meg. Det er jeg sikker på.

ISO 640, f/6,3, 1/500, 600mm

 

Se mer av Elisabeth:

Hjemmeside: www.elisabethlandberger.com
Instagram: @elisabethlandberger 
Facebook: Elisabeth Landberger Photography