Å bruke analoge objektiver på digitalkameraer

Vintage optikk og manuelle objektiv på speilløse kameraer

Det er ikke helt uvanlig at man finner gamle objektiver på loppemarked, second hand-butikkereller gjemt og glemt i en skuff et sted. Gamle objektivre har ofte ikke den samme optiske ytelse som de nyproduserte modellene, derimot gjør den mekaniske kvaliteten og manuelle håndteringen at de er veldig gode å jobbe med. Defekter i form av litt mindre kontrast, interne reflekser og merkelig bakgrunnsuskarphet gir ofte en herlig følelse i bildene.

Det finnes også mange nye modeller med manuell fokus fra  f.eks. Zeiss, Meike, Voigtländer og Samyang som kan prestere svært godt i forhold til pris. Jeg har tenkt å gå gjennom hvordan jeg selv har brukt manuelle objektiver på moderne, speilløse kameraer, i dette tilfellet en Sony A7.

Sony A7 med en Kiwifoto Leica M til Sony E, Voigtländer 35/1,4 ASPH

Sony A7 med en Kiwifoto Nikon F til Sony E, Nikon 85/2 AIS og Nissin DI700A i manuell modus.

Problemet

En digital SLR har en mattskive som er basert på at man bruker automatisk fokusering. Mattskiven er designet slik at du får en lenger dybdeskarphet i søkeren enn hva som faktisk registreres i bildet. Fordelen med dette er at det er lettere å finne motivet foran og bak fokalplanet, spesielt med svært lyssterke objektiver som gir liten dybdeskarphet. Ulempen er at det er svært vanskelig å se nøyaktig hvor fokuset havner. Analoge speilreflekskameraer hadde en split-prisme på mattskiven, noe som gav en klar indikasjon på hvor fokuset havnet. Derimot ble søkeren mørkere med denne teknikken. Med andre ord kan det være vanskelig å få fokuset på akkurat det stedet du ønsker, f.eks. på et øye med manuelle, lyssterke objektiver til digitale speilreflekskameraer.

Bemerk den øverste delen av bildet. Vestre side er bildet som lagres i kameraet, den høyre er fotografert gjennom den optiske søkeren.

Speilløse systemkameraer

Med de speilløse systemkameraenes inntog er det blitt enklere å bruke gamle og helt manuelle objektiver, av flere grunner. For det første fordi det går an å montere de i nesten alle speilløse systemkameraer via kun mekaniske "dumme" adaptere. Ettersom avstanden mellom sensoren og bajonetten på speilløse kameraer er kortere enn på speilreflekskameraer handler det mest om å lage en adapter i rett lengde for å få avstanden fra objektiv til sensor til å bli riktig. Den andre store fordelen er at sensoren ser bildet som objektivet gir med en gang, slik at det er superenkelt å stille fokus rett. De gamle objektivene har også ofte en blenderring montert direkte på objektivet, noe som gjør at adapteren ikke trenger formidle noen elektronisk informasjon. Lysmålingen i kompakte systemkameraer er også basert på mengden av lys som treffer sensoren, noe som gjør det enkelt å få eksponeringen rett.

Jeg har selv brukt en Sony A7 sammen med objektiver fra Voitgländer med Leica M-fatning, samt Nikon D-objektiv med blenderring. For å få disse objektivene til å passe til kameraet kreves det kun en enkel adapter. Grunnen til at jeg valgte en Sony A7 er fullformatssensoren. De fleste gamle objektiv ble laget for analog film, noe som gjør at du på en Sony A7 utnytter objektivet maksimalt. Selvfølgelig fungerer det også på Fuji X og G, Canon EOS M, Micro 4/3 (Panasonic og Olympus) og Nikon 1. Tenk på at disse kameraerne har en brennviddeforlengelse/cropfactor fra x1,5 til 2,8. En 35mm kan således bli en 70mm på et mikro 4/3-kamera (x2) eller 98mm på en Nikon 1 (x2,8).

Se våre objektivadaptere

Sony A7II med Kiwifoto Nikon G og Zeiss Otus 55/1,4 for Nikon

Det er nå det kompakte og speilløse systemkameraets egenskaper kommer inn i bildet. Det finnes en rekke funksjoner og egenskaper som hver og en bidrar til å sette fokus rett på et speilløst systemkamera. Disse kan selvfølgelig brukes hver for seg, men blir desto kraftigere om de kombineres.

Ingen speil

Når er speilløst systemkamera registrerer lyset fra objektivet direkte inn på sensoren uten å passere noe speil eller mattskive, vil du se direkte på skjermen hva som skjer med fokus når du vrir på fokusringen eller stiller inn blenderen.

Peaking + raw + svarthvitt

Peaking er en funksjon hentet fra videokameraer, men er en standard i alle kompakte systemkameraer i dag. Med peaking ser du en farget kant eller kontrast der fokuset er kraftigst i bildet. Denne blir ekstra kraftig om du kan kombinere rød peaking med en svarthvit bildeprofil. Da vil du se svært tydelig hvor fokus ligger, ettersom at den fargede peakingen står ut mot den svart-hvite bildeprofilen. Dersom du har rød peaking og fotograferer en rød genser vil det bli svært vanskelig å se hvor fokus havner, men med svart-hvit vil peakingen tydelig tre frem. For å bevare fargene er det viktig at du fotograferer i RAW, ellers lagres bildet kun i svarthvitt. Når du tar et RAW-bilde så lagrer kameraet en svarthvit jpeg-forhåndsvisning i RAW-filens data. Når du så åpner filen på datamaskinen din vil programmet generere en ny forhåndsvisning, men med de fargene som faktisk finnes i RAW-filen. Ved RAW-fotografering behøver du heller ikke bekymre deg for om du får rett hvitbalanse, fordi all denne fargeinformasjonen finnes i filen, og kan justeres etterpå.

I filmen nedenfor ser du hvordan focus peaking og forstørring fungerer.

Sony A7II med Kiwifoto Nikon G til Sony FE med en Zeiss Otus 55/1,4. Nikon 50/1,2 på bildet

Forstørrelse

På de kompakte systemkameraene kan man ofte stille inn knappene etter eget ønske. Å ha en knapp i nærheten av høyre tommel som zoomer inn i bildet er også en smidig måte å stille inn fokus helt nøyaktig. Dette kan også gjøres på mange speilreflekskameraer, og brukes mye ved fotografering på stativ for produkt- og landskapsfotografering.

Sony A7II med Kiwifoto Nikon G til Sony FE med en Zeiss Otus 55/1,4. Som du ser  gjør peaking og forstørrelsesfunksjonen det lett å sette fokus riktig, også når dybdeskarpheten er liten.

Digital søker

Mange speilløse systemkameraer har en søker i dag som er både stor, høyoppløst og lyssterk. Takket være denne kan du holde kameraet mer stabilt, mer ergonomisk og mer beskyttet mot sollys, samtidig som du ser effekten av innstillingene dine på objektivet.

Konklusjon:

Det er både gøy og lærerikt å jobb emed vintage-objektiv eller andre objektiver med manuell fokus. Fotograferingen går ofte litt saktere, og man får mere tid til å tenke. Som jeg tidligere nevnte begynner også mange produsenter å produsere flere objektiv igjen med manuell håndtering, sånn som Leica, Zeiss, Voigtländer, Samyang, Meike og Laowa som er lettere å bruke på speilløse systemkameraer enn klassiske speilreflekskameraer.