Kameraets sensorstørrelser – hva er forskjellen mellom fullformat og APS-C?
Sensoren i et kamera kan sammenlignes med filmen i et analogt kamera. Den registrerer lyset fra objektivet og konverterer det til et bilde. Det finnes bildesensorer i ulike formater som er greit å kjenne til ved kjøp av systemkamera. Her ser vi nærmere på kamerasensorer spesielt, de ulike størrelsene og hva som skiller de fra hverandre.
Innhold
Hva er en kamerasensor?
En bildesensor er en komponent i kameraet som samler opp lyset som kommer inn gjennom objektivet, og deretter konverterer det til elektroniske signaler. Enkelt forklart er det sensoren som fanger opp lyset og lager et bilde. Sensoren består av et antall piksler som måler lysstyrken til en bestemt del av bildet. Størrelsen på bildesensoren påvirker kvaliteten på bildet som lages. En større bildesensor har større piksler og kan samle opp mer lys, noe som gir høyere bildekvalitet og mindre støy.
Opprinnelig var det to typer sensorer, CCD (Charge-coupled Device) og CMOS (Complementary Metal Oxide Semiconductor), men i dag brukes kun CMOS-sensorer i digitale kameraer. CMOS er både billigere å produsere og mer strømeffektiv enn CCD.
Slik påvirker sensoren bildekvaliteten
Kort fortalt handler fotografering om å samle lys, så overflaten er en avgjørende faktor for bildekvalitet og endelige resultater. Sammenlign med solcellepaneler – da er det lett å forstå at en større overflate samler opp mer lys enn en mindre overflate. En bildesensor i kameraet fungerer etter samme prinsipp.
Dette er grunnen til at kompaktkameraer tar bedre bilder enn mobiltelefoner og fullformatkameraer slår dem begge – en større enhet har rett og slett en større sensor. Med en større sensor blir både kamerahuset og objektivet større. Fordelene med en mindre kamerasensor er at både kamera og objektiv er mindre, og er også billigere fordi de er lettere å produsere. Så er det mye teknologi på toppen av det som jobber sammen for å skape best mulig bilder, men i bunn og grunn er størrelsen på sensoren avgjørende.
Vanlige sensorstørrelser
Det finnes flere forskjellige størrelser på bildesensorer og det kan være greit å kjenne til vilkårene og forstå forskjellene ved kjøp av kamera. Det er sensorer som ikke er større enn et maiskorn til mellomformatsensoren som er på størrelse med et passbilde. Det er lett å tenke at fullformat ville være større enn mellomformat, men det er ikke tilfelle.
Sensor | Størrelse | Eksempel produktkategorier |
Mellomformat | 44 x 33 mm* | Profesjonelle systemkameraer |
Fullformat | 36 x 24 mm | Systemkameraer, videokameraer, PTZ-kameraer |
APS-C | 23,5 x 15,6 mm* | Systemkameraer, kompaktkameraer |
Micro 4/3 | 17,3 x 13 mm | Systemkameraer, videokameraer, droner |
1" | 13,2 x 8,8 mm | Avanserte kompaktkameraer, droner, videokameraer, PTZ-kameraer |
1/2,3" | 6,17 x 4,55 mm | Kompaktkameraer, mobiltelefoner, droner, actionkameraer, PTZ-kameraer |
* Størrelsen varierer litt avhengig av kameraprodusenten.
Det er mange flere forskjellige små sensorer enn 1/2,3" som skiller seg noen millimeter opp eller ned. Disse vises alle i samme produktkategorier, det vil si kompaktkameraer, mobiltelefoner, droner, actionkameraer og PTZ-kameraer.
1"-sensorer er mest vanlig i kompaktkameraer. Til tross for at den er omtrent dobbelt så stor som 1/2,3", kan selve enheten fortsatt holdes liten og kompakt. Det er til og med noen få mobiltelefoner med en 1" sensor.
Micro 4/3-sensoren er utviklet av Olympus og Panasonic, og brukes kun av noen få merker i tillegg til dem – DJI for profesjonelle droner og Blackmagic Design for videokameraer.
APS-C-sensoren dateres tilbake til den analoge epoken og APS (Advanced Photo System) filmformat som kom i tre forskjellige størrelser – Classic (C) med 3:2 sideforhold, High-definition (H) med 16:9 side forhold og Panorama (P ) med et sideforhold på 1:3. Dagens APS-C-sensor er dermed en digital ekvivalent til det klassiske APS-formatet med et sideforhold på 3:2 og med nesten samme størrelse som den gang. APS-C har blitt et populært alternativ til fullformat da det er billigere og tilbyr også litt mindre kameraer og objektiver.
På samme måte er fullformatsensoren også en arv fra analog kamerafilm. Det er samme størrelse som standardstørrelsen på en 35 mm ramme som var det vanligste og mest populære filmformatet, også kalt småbildeformat. Så navnet fullformat kommer ganske enkelt fra at denne sensorstørrelsen fyller hele størrelsen til en analog ramme.
Analog film større enn 36x24 mm ble kalt mellomformat, eller storformat hvis større enn 130x100 mm. Mellomformat overlevde inn i den digitale æra og har i dag varierte størrelser med vanligvis et 4:3 sideforhold.
Bildesensorer i systemkameraer
Dagens systemkameraer har en av de fire største sensorene nevnt ovenfor. Mellomformatkameraer har lenge vært utelukkende for profesjonelle sammenhenger, men har gått ned i pris og når nå en bredere målgruppe. Det desidert vanligste er fullformat, APS-C og Micro 4/3, som er rettet mot allmennheten – alt fra nybegynnere, entusiaster, profesjonelle og alt i mellom.
Sensoren er synlig i speilløse systemkameraer når du skrur av objektivet. Det gjør det enkelt å se forskjellene i sensorstørrelse.
Mellomformat
Fullformat
APS-C
Micro 4/3
Kamerasensorens oppløsning
Oppløsningen er gitt i megapiksler (mp) og avhenger av antall piksler på sensoren. En gammel sannhet var at jo høyere oppløsning, jo bedre kamera og at det var en viktig funksjon ved valg av nytt utstyr. I dag er så og si alle kameraer så høyoppløselige at det ikke lenger er en like viktig faktor, men selvfølgelig spiller oppløsning fortsatt en viss rolle.
Hvis bildene dine kun skal vises på skjermer, trenger du ikke tenke på kameraets oppløsning i det hele tatt. Selv om det fortsatt er sant at jo flere megapiksler jo større utskrifter, vil du uten problemer kunne skrive ut en A3 i høy kvalitet med dagens kameraer. Men med flere megapiksler kan du zoome inn på bildene dine og beskjære dem uten at kvaliteten forringes. Når det er sagt, er det andre egenskaper som er viktigere når det kommer til kvaliteten på bildene.
Hva er piksler?
En piksel er et bildepunkt - et punkt i bildet. Et digitalt bilde er bygd opp av mange piksler der hver piksel har en bestemt farge. Zoomer du langt nok inn på et bilde kan du se pikslene som små firkantede firkanter og sammen danner disse pikslene en mosaikk – et bilde. I et lavoppløselig bilde er pikslene få og større, og kan sees med det blotte øye ved normal størrelse på bildet, mens høyoppløselige bilder har piksler så små at du ikke kan se mosaikken, med mindre du zoomer i mye.
1 megapiksel er 1 million piksler (mega=million). Så et kamera med en oppløsning på 12 megapiksler har en sensor med 12 millioner piksler.
Sensorstørrelse og oppløsning
Hvis man stapper 20 megapiksler inn i en mobiltelefon med en sensor på omtrent 6x4 mm, er hver piksel ekstremt liten. Med andre ord, det samme antallet piksler på en fullformatsensor – omtrent 30 ganger arealet – blir mye større. Da er det lett å tenke at det ville gitt et mer pikselert bilde, men det er ikke tilfelle.
Større piksler kan motta mer lys enn mindre piksler, og fullformatssensoren håndterer også støy bedre enn mindre sensorer, noe som betyr at større piksler gir mindre kornete bilder. Risikoen for falmede områder, det vil si piksler som mangler bildeinformasjon og blir helt hvite, er også større når pikslene er mindre fordi de fylles med lys raskere.
Pikseltetthet
Sensorstørrelse, pikselstørrelse og oppløsning påvirker bildekvaliteten, men sammenhengene er komplekse og det er mange faktorer som påvirker det endelige resultatet. En annen faktor er pikseltettheten, som beskriver hvor mange piksler som er på sensoren. Jo flere piksler på overflaten, desto høyere pikseltetthet. Som et eksempel gir 40 megapiksler høyere pikseltetthet enn 20 megapiksler på samme sensorstørrelse.
En høy pikseltetthet kan gi større detaljer og skarphet i bilder, noe som kan være spesielt nyttig for fotografer som ønsker å fange fine detaljer i landskap, arkitektur eller portretter. En høy pikseltetthet gjør det også mulig å beskjære bildet uten å miste for mye kvalitet. Det kan imidlertid føre til støy og forringet ytelse ved høye ISO-nivåer, samt generere større bildefiler og lengre behandlingstid for å håndtere alle dataene.
"Lavere pikseltetthet kan gjøre at kameraet fungerer bedre i dårlig lys."
På den annen side kan en lavere pikseltetthet gjøre at kameraet yter bedre i lite lys fordi hver piksel er større og mer følsom for lys. Dette kan være nyttig for fotografer som jobber i situasjoner med lite lys eller som trenger å bruke høye ISO-nivåer for å ta bilder i rask bevegelse, for eksempel en sportsfotograf i en gymsal. En lavere pikseltetthet betyr også raskere behandlingstider og mindre filstørrelser, noe som er nyttig når du vil ta raske seriebilder.
Fullformat vs APS-C?
Et vanlig spørsmål folk stiller seg når de begynner å slå opp kamerasensorer, er hva som er forskjellen mellom fullformat og APS-C. I tillegg til den faktiske størrelsesforskjellen som vi gikk gjennom lenger opp på siden, er det flere forskjeller. En fullformatsensor har høyere dynamisk rekkevidde, som enkelt kan forklares som spennet mellom de lyseste og mørkeste pikslene som er tatt opp på bildet. Den større sensoren får også kortere dybdeskarphet, når du bruker samme bildeutsnitt som en mindre sensor, og kan med andre ord få en mer uskarp bakgrunn. Les mer om det under vår side om Bokeh og dybdeskarphet. Dette er fordi fullformatsensoren har en bredere synsvinkel enn APS-C og for å få samme bildeutsnitt må du bevege deg nærmere motivet.
Det som kan virke forvirrende er når du skal velge objektiver og du finner objektiver som er tilpasset fullformat, men har samme ramme som et APS-C kamera. Dette gjør at du fysisk kan sette objektivet på begge typer kamera, men med forskjellige resultater.
Et objektiv tilpasset fullformat slipper inn lys for å dekke den større sensoroverflaten. Det gjør det mulig å bruke objektivet på et APS-C-kamera med en mindre sensor (men kan føles unødvendig dyrt). Et objektiv tilpasset en APS-C-sensor slipper derimot ikke inn lys for å dekke en fullformatsensor og bør ikke brukes med et fullformatkamera. Sjekk ut vår liste over objektivbetegnelser for å forstå hva objektivet passer til.
En viktig forskjell mellom fullformat og APS-C-sensor du bør vite når du velger kamera er cropfaktoren.
Beskjæringsfaktor/cropfaktor og brennviddeforlengelse
Beskjæringsfaktor eller cropfaktor (crop factor på engelsk) er et begrep som brukes for å beskrive hvor mye mindre et kameras bildesensor er i forhold til en fullformatsensor, og hva det gjør med bildedelen. Den beregnes ved å dele en verdi fra størrelsen på fullformatsensoren med den tilsvarende verdien til den mindre sensoren (cropsensor), for eksempel diagonalen eller lengden.
Tar vi sensorbredden til fullformat på 36 mm og deler på Sony eller Nikons APS-C sensorbredde på 23,5 mm, blir den 1,5, som betyr en cropfaktor på 1,5. Canons litt mindre APS-C-sensor gir en cropfaktor på 1,6 (36/22,3=1,6).
Cropfaktor for de vanligste sensorstørrelsene:
- Fullformat = 1
- APS-C Canon = 1,6
- APS-C Nikon, Sony, Fujifilm og Sigma = 1,5
- Micro 4/3 = 2
- 1"-sensor = 2,72
Denne beskjæringen gir en tilsynelatende brennviddeforlengelse. Et bilde tatt med for eksempel en APS-C-sensor vil oppleves som mer zoomet inn sammenlignet med samme brennvidde på fullformat. Brennvidden er selvsagt fortsatt den samme, uavhengig av hvilket kamera du setter objektivet på, men bildet fra en cropsensor vil vise et smalere bildeutsnitt, som kan sammenlignes med høyere brennvidde med fullformatsensor.
For å beregne den tilsvarende oppfattede brennvidden til cropsensoren, multipliseres den med samme beløp som beskjæringsfaktoren – dvs. 1,5 ganger for Nikon og Sony, og 1,6 ganger for Canon. Så et 50 mm-objektiv på et APS-C-kamera tilsvarer henholdsvis et 75 mm eller 80 mm fullformatsbilde. Så du kommer nærmere og får et mer zoomet inn bilde med en APS-C-sensor enn med fullformat.
"Et bilde tatt med en APS-C-sensor vil bli oppfattet som mer zoomet inn sammenlignet med samme brennvidde på fullformat."
Vi kan sammenligne dette med en projektor. La oss si at du projiserer et bilde og skjermen du viser bildet på er for liten. Da klippes kantene og hele bildet vil ikke være synlig på lerretet, men du får i stedet et forstørret bilde av hva som passer på lerretet. Det samme skjer med en APS-C-sensor – objektivet projiserer et større bilde enn sensoren kan registrere.
Cropfaktoren kan ses på som både en ulempe og en fordel, avhengig av hva du ønsker å fotografere. Vil du ha med flere i bildet eller komme nærmere? Bildene nedenfor er tatt med et fullformatkamera (Canon EOS 6D) og et APS-C-kamera (Canon EOS 70D) med samme objektiv (Tamron SP 24-70mm f/2.8 Di VC USD G2) med fire forskjellige brennvidder.
Fullformatssensor
24 mm
35 mm
50 mm
70 mm
APS-C-sensor
24 mm
35 mm
50 mm
70 mm
Hvorfor vil du da ha det ene eller det andre formatet? Begge størrelsene har sine fordeler og egner seg for ulike situasjoner.
Fordeler med fullformat
Fullformat er først og fremst likt av portrettfotografer for sin fine bokeh og av arkitektur-, bolig- og landskapsfotografer for større vidvinkel og høyere dynamisk område. Vidvinkel er verdifullt både for virkningsfulle naturbilder og for å komme mer inn i bildet på trange steder. Du kan også velge å beskjære bildet ditt etterpå for å "komme nærmere" hvis du ønsker det.
Sensorenes høyere lysfølsomhet med mindre bildestøy, spesielt ved høye ISO-innstillinger, gjør de også verdifulle når du fotograferer innendørs i dårlig belysning, eller utendørs i lite lys.
Fordeler med APS-C
På den annen side er brennviddeforlengelsen og forstørrelseseffekten likt av for eksempel sports-, fugle- og dyrelivsfotografer som ofte er på avstand fra motivene sine. Takket være beskjæringsfaktoren er det som om de alltid har hatt en telekonverter på kameraene og kan spare penger på dyrere objektiver med mer tele. For eksempel vil et objektiv med brennvidde på 70-300 mm bli oppfattet som 112-480 mm på et APS-C-kamera.
Den mindre sensoren gir mer kompakte og lettere kameraer, som blir satt pris på av reise- og gatefotografer, og den lavere prislappen gjør de til perfekte systemkameraer for nybegynneren som ønsker å oppgradere fra mobiltelefon eller kompaktkamera.
Trenger du hjelp til å finne de riktige produktene? Vi er her for å hjelpe deg – kontakt oss på på 21 65 98 40, via vårt kontaktskjema eller besøk oss i vår Tech Hall i 5. etasje på Steen & Strøm i Oslo. Bli med i vårt community for å møte likesinnede innholdsskapere, delta på våre gratis eventer, hold deg oppdatert på alle produktnyheter og lær mer i kunnskapsbanken vår.
Mer kunnskap
10
feb
Hvilket systemkamera bør jeg kjøpe?
Hva bør jeg tenke på som nybegynner før jeg kjøper et kamera? Hvilket systemkamera passer meg best og hvilke funksjoner er viktige? Uansett om du skal kjøpe ditt første systemkamera eller oppgradere til et nytt er det mange ting du bør tenke på. I vår kjøpsguide hjelper vi deg med svar på de vanligste spørsmålene og gjennomgår hva du bør tenke på for å finne det systemkameraet som passer deg best.
Les mer20
jan
Bokeh og dybdeskarphet
Vil du få uskarp bakgrunn i bildene dine? Å gjøre bakgrunnen i bildene uskarp ved å benytte seg av kort dybdeskarphet er en effektiv måte å skape et mer profesjonelt preg på for eksempel portretter av både mennesker og dyr i tillegg til at det kan brukes i flere andre sammenhenger. Et annet ord for uskarp bakgrunn er "bokeh", som brukes for å beskrive kvaliteten og karakteren til uskarpheten. Lær mer om dybdeskarphet og bokeh her.
Les mer12
okt
Lukkertid – hvordan fungerer kameraets lukker?
Kameraets lukker styrer lukkertiden, som påvirker hvor lenge lukkeren er åpen og sensoren utsettes for lys. Jo lengre lukkertid du velger, jo mer lys kommer inn i kameraet – og omvendt. Kort lukkertid fryser bevegelser, mens lang lukkertid fanger opp hendelser over lengre tid i bildet.
Les mer12
jun
Hva er brennvidde?
Brennvidde beregner objektivets forstørrelsesgrad. Dvs. ved hjelp av tall angitt i mm, så kan vi se hvor mye eller lite objektivet er zoomet inn.
Les mer28
feb
Systemkameraets innstillinger
Her har vi forklart systemkameraets ulike innstillinger svært kortfattet. I slutten av hver del kan du finne en link der du kan fordype deg ytterligere.
Les mer22
jan
Blenderen i kameraet – slik fungerer den
Blenderen er åpningen i objektivet som slipper lys inn til kameraets sensor for å lage et bilde. Åpningen sitter inne i objektivet og kan sammenlignes med pupillen i øyet. Akkurat som pupillen er blenderåpningen variabel i størrelse, og slipper inn ulike mengder lys avhengig av hvor mørkt eller lyst det er. I tillegg påvirker blenderen også dybdeskarpheten i bildet.
Les merScandinavian Photo
14.07.2023
Del